DRAM

Mange vet hva RAM er, men er du egentlig klar over alle de ulike RAM-typene og hvordan de fungerer? Lurer du på hva DRAM står for, og hvorfor det er viktig for datamaskinen din? Vel, fortsett å lese. "DRAM" står for "dynamic random access memory", og det er en bestemt type RAM (random access memory). Ved å forstå hva det er og hvordan det fungerer, kan du sørge for at systemet ditt kjører så problemfritt som mulig. La oss dykke ned i det!

Hva er DRAM?

DRAM står for "dynamic random access memory". Dette er en type RAM (random access memory) som alle datamaskiner har. DRAM brukes ofte i PC-er, bærbare datamaskiner, smarttelefoner og nettbrett, i tillegg til mange andre typer dataenheter. Enkelt sagt gir det midlertidig lagringsplass for filer som brukes når datamaskinen kjører programmer eller applikasjoner.

Hva gjør DRAM?

Alle RAM-typer, inkludert DRAM, er flyktige minner som lagrer databiter i transistorer. Dette minnet er også plassert nærmere prosessoren, slik at datamaskinen enkelt og raskt kan få tilgang til det for alle prosesser du utfører. Det er som en usynlig harddisk som lagrer data midlertidig når du starter programmer eller bytter mellom ulike oppgaver på maskinen.

Hvorfor er DRAM viktig?

DRAM er viktig fordi det gjør at datamaskinen kan kjøre effektivt ved å gi rask tilgang til viktige data som prosessoren trenger for å yte maksimalt. Uten DRAM ville prosessoren måtte lete gjennom mye tregere lagringsmedier, som harddisker eller solid state-stasjoner, hver gang den trenger data. Det ville gjort driften betydelig tregere.

I tillegg sørger nok RAM for at programmene du kjører, ikke sløver systemet fordi de blir liggende i minnet til de ikke lenger er nødvendige.

Fordeler med DRAM

Nedenfor er noen av de viktigste fordelene med DRAM:

Rask hastighet: En av de største fordelene med DRAM er at det er raskere enn andre typer RAM. Det betyr at datamaskinen kan behandle data mye raskere enn hvis du bruker en langsommere type RAM.

Denne hastighetsfordelen gjør det ideelt for applikasjoner som spill, videoredigering og 3D-rendering, der hastighet er avgjørende.

Høyere tetthet: Det har høy tetthet, noe som betyr at flere biter kan lagres på mindre plass enn med andre typer RAM. Dette bidrar til å holde enhetsstørrelsen nede, siden det er mindre behov for fysisk plass for å lagre den samme datamengden sammenlignet med SRAM eller ROM.

Dette gjør det til et attraktivt alternativ for mobile enheter som smarttelefoner og nettbrett, som krever små formfaktorer, men som likevel trenger nok minne til å støtte driften.

Rimelig ipris: DRAM er relativt billig sammenlignet med andre former for RAM, noe som bidrar til å holde de totale kostnadene nede for forbrukerne når de kjøper nytt utstyr eller oppgraderer et eksisterende system.

Den lave prisen gjør det også mulig for produsentene å inkludere større mengder minne uten å øke prislappen på produktene vesentlig.

Lavt strømforbruk: En annen stor fordel med DRAM er det lave strømforbruket, fordi det trengs færre transistorer for å drive minnet sammenlignet med andre former for RAM, som SRAM eller ROM.

Typer DRAM:

Det finnes flere forskjellige typer DRAM tilgjengelig i dag. De vanligste er

SDR (Single Data Rate), DDR (Double Data Rate), DDR2 (Double Data Rate 2), DDR3 (Double Data Rate 3) og DDR4 (Double Data Rate 4): Disse DRAM-typene er de vanligste. De har alle sine egne fordeler og ulemper, avhengig av hvor mye plass de tar opp, hvor raskt de behandler data og hvor mye strøm de bruker. SDR er den eldste typen DRAM og er ikke særlig populær lenger fordi den ikke støtter høyhastighets dataoverføringshastigheter.

DDR er mye raskere enn SDR, men bruker også mer strøm. Det er fortsatt mye brukt i mange elektroniske enheter som datamaskiner, bærbare datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner osv. DDR2 er dobbelt så rask som DDR, men bruker mer strøm enn forgjengeren.

DDR3 har høyere hastigheter enn både DDR2 og DDR, men bruker mindre strøm enn sine forgjengere. DDR4 har høyere hastigheter enn alle de tidligere versjonene av DRAM, men bruker også mindre strøm enn dem.

Synkron DRAM eller SDRAM: Denne typen DRAM fungerer med et klokkesignal som synkroniserer den med resten av systemkomponentene, slik at den kan behandle data raskere enn asynkron DRAM kan gjøre på egen hånd uten et klokkesignal. Den støtter høye overføringshastigheter, noe som gjør den ideell for applikasjoner som videospill, som krever sanntidsrespons fra systemkomponentene for å sikre at hver handling som utføres av spillerne, resulterer i en umiddelbar respons fra selve systemet.

ECC DRAM: Denne typen DRAM står for Error Correction Code, noe som betyr at den sjekker for feil under dataoverføringer for å sikre at ingen data blir ødelagt eller går tapt under overføring mellom to komponenter i et system eller ved sending/mottak av informasjon fra eksterne kilder, for eksempel harddisker eller USB-enheter.

Dette gjør den ideell for virksomhetskritiske applikasjoner der enhver form for datakorrupsjon kan føre til alvorlige problemer i ettertid på grunn av manglende nøyaktighet eller integritet ved behandling av store mengder informasjon over lange tidsperioder.

DRAM-hastigheter

DRAM-hastigheter måles i MHz (megahertz), der høyere tall indikerer høyere hastigheter. Generelt sett er det slik at jo raskere RAM-minnet er, desto raskere vil datamaskinen kunne lese og skrive data fra hovedminnet.

Det betyr at hvis du har raskere RAM, kan du få tilgang til data raskere og med færre forsinkelser (dvs. latenstid). Hvis for eksempel to datamaskiner har samme prosessor, men den ene har dobbelt så mye DRAM som den andre, vil den sannsynligvis prestere betydelig bedre enn den langsommere motparten.