Hva er spoofing?

Spoofing er en type dataangrep som innebærer å utgi seg for å være en datamaskin, enhet eller bruker for å få tilgang til beskyttet informasjon eller systemer. Angriperen kan bruke ulike metoder, for eksempel forfalskning av IP-adresser, domenenavn og e-post. I noen tilfeller kan angriperen til og med bruke en teknikk som kalles "sosial manipulering" for å få kontroll over målpersonens konto.

Hva betyr IP-adresse-spoofing?

Spoofing av IP-adresser betyr at angriperen bruker en annen IP-adresse enn sin egen for å skjule identiteten sin eller for å få tilgang til andres data. Når ondsinnede datapakker sendes ut, kan det være vanskelig for sikkerhetsteamene å se hvor pakkene kommer fra hvis angriperen bruker en IP-adresse som ligner på eller er identisk med en legitim IP-adresse.

Hvordan fungerer spoofing av domenenavn?

Spoofing av domenenavn fungerer ved at det opprettes et domenenavn som ser legitimt ut, men som i virkeligheten lenker tilbake til et ondsinnet nettsted som kontrolleres av hackeren. På denne måten kan de sende ut e-poster med nettadresser som ser offisielle ut, og lure brukerne til å klikke på dem og gi fra seg sensitiv informasjon, for eksempel innloggingsdetaljer eller betalingsinformasjon.

Hvordan brukes e-postspoofing?

E-postspoofing brukes ofte i phishing-angrep, der angriperne lager e-poster med realistiske avsendernavn og meldinger som er utformet for å lure brukerne til å oppgi personlige og økonomiske opplysninger, som passord og kredittkortnumre. Cyberkriminelle bruker ofte disse teknikkene for å stjele penger eller få tilgang til konfidensielle bedriftsdata.

Hva er sosial manipulering?

Sosial manipulering er når en angriper bruker psykologiske manipulasjonsteknikker for å få noens tillit og overbevise dem om å utføre handlinger som gir tilgang til eller avslører konfidensiell informasjon om dem selv eller arbeidsgiveren deres. Ofte involverer denne typen angrep falske nettsteder der brukerne blir bedt om å oppgi personlige opplysninger som passord og bankkontonummer, som deretter høstes til ondsinnede formål av nettkriminelle.

Kan antivirusprogramvare beskytte mot sosial manipulering?

Antivirusprogrammer kan bidra til å beskytte mot visse typer angrep, men de kan ikke alltid gi fullstendig beskyttelse mot sosial manipulering, ettersom de i stor grad baserer seg på menneskelig atferd i stedet for tekniske svakheter i programvaredesignet som antivirusprogrammører ser etter og blokkerer. Derfor er det viktig for både organisasjoner og enkeltpersoner å være klar over de potensielle truslene som sosial manipulering kan utgjøre, og å iverksette tiltak for å redusere dem gjennom opplæring, trening og protokoller som beskriver hvordan de ansatte skal reagere hvis det oppdages potensielt ondsinnede aktiviteter i nettverket eller på sluttbrukernes enheter som er koblet til bedriftens nettverk.

Hvilke andre tiltak kan iverksettes mot forsøk på datainnbrudd?

Bedrifter kan ta i bruk ekstra tiltak som brannmurer, systemer for innbruddsdeteksjon (IDS) og skannere for skadelig programvare, som kan oppdage mistenkelig nettverksaktivitet før den får for alvorlige konsekvenser. I tillegg bør bedrifter jevnlig gå gjennom tilgangstillatelser som er gitt på tvers av nettverkene, slik at bare de som trenger det, har tilgang. Dette bidrar til å redusere risikoen for at uvedkommende kan logge seg på sensitive områder i systemet uten å vite det, og gir nettkriminelle en enkel vei inn til viktige filer uten å bli oppdaget raskt nok. I tillegg vil regelmessige tilbakestillinger av passord bidra til å sikre at passordene forblir sikre til enhver tid, i stedet for å bli offer for slitasje-baserte angrep, der angripere prøver å få tak i gamle passord fra databaser som er lagret hos webhotellene.

Hvordan finner jeg ut mer om datasikkerhetstiltak?

Sikkerhetstiltak for datamaskiner har blitt stadig mer komplekse med tiden, både på grunn av ny teknologi og fordi hackere blir stadig mer sofistikerte og tar i bruk sin egen teknologi for å blande sammen ulike angrepsvektorer (der flere sårbarheter utnyttes samtidig). Det er derfor viktig for enhver organisasjon som er opptatt av å beskytte sine verdier på nettet, å holde seg oppdatert på de siste nyhetene/utviklingene i bransjen og foreta regelmessige interne gjennomganger/revisjoner av det nåværende oppsettet, slik at potensielle smutthull blir umiddelbart synlige og kan håndteres om nødvendig.

Finnes det noen organisasjoner jeg kan kontakte hvis systemet mitt har blitt hacket?

Ja; hvis du tror at systemet ditt har blitt hacket, bør du kontakte det lokale politiet og søke råd hos en profesjonell IT-kriminaltekniker som kan foreta en offisiell etterforskning. I tillegg kan du kontakte offisielle organer som har ansvar for å regulere sikkerhet på nettet, enten i landet ditt eller internasjonalt (f.eks. ICANN). Det er alltid lurt å ha profesjonell/offisiell støtte i slike situasjoner, siden hacking er en svært sensitiv hendelse, og det er viktig å ha det når man forsøker å løse eventuelle problemer som oppstår i løpet av etterforskningsprosessen.

Når bør jeg sjekke datasystemet mitt for tegn på kompromittering?

Hvis du merker at noe uvanlig skjer mens du bruker datamaskinen, for eksempel at programmer kjører uventet, bør du undersøke dette nærmere umiddelbart, da dette kan tyde på tidligere aktivitet knyttet til upålitelige kilder som har forsøkt å få tilgang til personlige filer/informasjon som er lagret på selve enheten. I tillegg bør det gjennomføres regelmessige skanninger med antivirusprogrammer minst én gang i måneden for å sikre at det ikke forekommer uventede inntrengere som utnytter eksisterende sårbarheter på den installerte enheten.

Hvilke typer datamaskiner er mest sårbare for spoofing-angrep?

Alle datamaskiner og enheter som bruker nettverksprotokoller som TCP/IP, er sårbare for spoofing-angrep, selv om det er mer sannsynlig at stasjonære og bærbare datamaskiner blir utsatt på grunn av deres større markedsandel. Enheter som kjører på eldre operativsystemer som Windows XP og Windows Vista, kan også være spesielt utsatt, avhengig av hvor godt disse plattformene er utformet fra et sikkerhetssynspunkt. I tillegg kan mobile enheter som nettbrett og smarttelefoner også bli utsatt for angrep, og det er avgjørende å ha antivirusprogramvare installert på dem for å redusere sjansene for at angrepet skal lykkes.

Er det noen risiko forbundet med å bruke et offentlig Wi-Fi-nettverk for å få tilgang til Internett?

Ja, når man går inn på nettsider eller tjenester via et usikret offentlig Wi-Fi-nettverk, kan man bli offer for en rekke potensielle angrepsvektorer; dette skyldes at motstandere potensielt kan lytte på all utgående/innkommende trafikk (inkludert sensitive datapakker som innloggingsdetaljer) + injisere ondsinnet kode i strømmen for å kapre brukersesjoner. Derfor er det alltid lurt å koble til offentlige nettverk ved å bruke enten VPN-applikasjoner for å kryptere kommunikasjonen og redusere sjansene for at angrepet lykkes, eller rett og slett unngå å utføre aktiviteter der personlig/sensitiv informasjon overføres helt og holdent.

Hva er noen tips for å beskytte meg mot skadelig programvare?

Noen tips for å beskytte seg mot skadelig programvare inkluderer

Holde alle operativsystemer og applikasjoner oppdatert, og bruke sikkerhetsoppdateringer i henhold til dette.

Installere antivirusprogramvare, for eksempel Microsofts Windows Defender, på alle enheter som kobles til Internett.

Sette opp brannmurer for å filtrere bort potensielt skadelig trafikk.

Ikke klikk på mistenkelige lenker eller åpne vedlegg i e-poster.

Bruk unike passord for alle kontoer, helst med tofaktorautentisering aktivert.

Sørg for at nettverkstilkoblinger alltid er sikret ved å bruke HTTPS når du går inn på nettsteder/applikasjoner.

Hvordan kan skybaserte tjenester bidra til å sikre data?

Skybaserte tjenester kan bidra til å sikre data ved å kryptere dataene som lagres på serverne deres, slik at bare kunden har tilgang til dem. I tillegg kan skyleverandørene overvåke og oppdage uautorisert tilgang eller ondsinnet aktivitet. I tillegg tilbyr de ekstra lag med beskyttelse, for eksempel autentiserings- og autorisasjonsmetoder for å sikre at bare autorisert personell har tilgang til dataene. De tar også regelmessig sikkerhetskopi av kundenes data, slik at kundene raskt og enkelt kan gjenopprette tapte data selv om det skulle skje et datainnbrudd.