Hva er kryptering?
Kryptering er en metode for å beskytte data og informasjon, slik at den blir uleselig uten en nøkkel. Ved hjelp av algoritmer kodes dataene slik at bare de tiltenkte brukerne kan få tilgang til dem og forstå dem. Denne teknologien har blitt stadig viktigere de siste årene, i takt med at internett har blitt en større del av livene våre og nettbank, netthandel og kommunikasjon har blitt stadig mer populært. Kryptering kan brukes til å beskytte e-postmeldinger, kredittkortnumre, nettlesingsaktivitet, bedriftsnettverk og mye mer når de overføres over Internett eller lagres på en harddisk. Det bidrar også til å beskytte mot skadelig programvare, virus, phishing-angrep, identitetstyveri og annen nettkriminalitet.
Hva er noen vanlige former for kryptering?
De to hovedtypene av kryptering er symmetrisk nøkkelkryptering (også kjent som privatnøkkel eller hemmelig nøkkel) og offentlig nøkkelkryptering (også kjent som asymmetrisk kryptering). Ved kryptering med symmetrisk nøkkel brukes én enkelt nøkkel til både kryptering og dekryptering, og denne nøkkelen må forbli privat for å garantere sikkerheten. Kryptering med offentlig nøkkel bruker to nøkler - én for å kryptere informasjon, som deles offentlig med alle som trenger den via deres digitale sertifikat eller ID, og én for å dekryptere informasjon som sendes tilbake til dem - og som må forbli privat. En annen form for krypteringsalgoritme kalles hashing, som konverterer inndata til en uforståelig streng som ikke kan reverseres, men som likevel kan brukes til å verifisere dataenes autentisitet eller integritet.
Hvordan fungerer kryptering?
Kryptering fungerer ved å kryptere data ved hjelp av en algoritme som kalles en "koder", som omdanner klartekst til chiffertekst (en serie tilfeldige tegn). For å dekode chifferteksten igjen kreves det en "dekoder", som gjør den krypterte meldingen om til lesbar tekst ved hjelp av en annen algoritme med samme sett dekrypteringsregler i omvendt rekkefølge. Denne prosessen sørger for at bare autoriserte parter kan lese den opprinnelige meldingen, siden det bare er de som har den nødvendige dekoderen til å dechiffrere den korrekt.
Hva er de vanligste bruksområdene for kryptering?
Kryptering spiller en viktig rolle når det gjelder å holde oss trygge på nettet, ettersom det gir beskyttelse mot nettkriminelle som kan stjele sensitive data som passord eller bankopplysninger uten at vi vet om det. Kryptering har også andre bruksområder, for eksempel sikring av Wi-Fi-nettverk, beskyttelse av nedlastinger via peer-to-peer-nettverk, kryptering av e-post og nettsidetrafikk slik at kommunikasjonen forblir privat, og sikring av nettbetalinger i nettbutikker der kundene oppgir personlige og økonomiske opplysninger i kassen. I tillegg krever enkelte myndigheter at all kommunikasjon mellom borgere innenfor landets grenser må krypteres av personvernhensyn.
Hva er fordelene med å bruke kryptering?
En av de største fordelene med kryptering av data er at det forbedrer sikkerheten ved å sørge for at bare de som har tilgang til hemmelige nøkler, får tilgang til innholdet. Med sterke krypteringsprotokoller på plass vil uautoriserte brukere ikke engang vite hvilken type data som beskyttes, og enda mindre hvordan de er kodet og sikret mot ondsinnede aktører som hackere og identitetstyver. I tillegg vil en del av den krypterte meldingen ikke ha noen verdi hvis den blir snappet opp før den når sin tiltenkte destinasjon, fordi de ikke har den riktige nøkkelen som trengs for å dekryptere den. En annen fordel er at sensitiv kommunikasjon blir mer konfidensiell, siden bare de som sitter på de respektive nøklene (f.eks. avsender/mottaker) vil kunne se innholdet uten innblanding fra tredjeparter utenfor denne sikre utvekslingen.
Hva slags kodespråk bør jeg bruke når jeg krypterer koden min?
Det mest populære språket for implementering av kryptografi er C++, siden det tilbyr funksjoner for komplekse aritmetiske operasjoner som eksponentiering (brukes i RSA), arbeid med store heltall (brukes i Diffie-Hellman Key Exchange), hashfunksjoner (SHA256 og SHA512) osv., samtidig som det opprettholder god ytelse selv på enheter med lite strøm, som innebygde systemer eller mobiltelefoner. Andre språk som Java tilbyr også biblioteker for kryptografiske operasjoner, men de er kanskje ikke like effektive som C++-implementeringer på grunn av høyt minneforbruk i forbindelse med søppeloppsamlingsrutiner som utløses når man har å gjøre med store tall under beregninger som inngår i vanlige operasjoner som DHKE- eller RSA-koding/-dekodingsprosesser. I tillegg har Python blitt stadig mer populært blant utviklere på grunn av den enkle læringskurven kombinert med kraftige biblioteker, noe som gjør det til et perfekt valg for rask prototyping av applikasjoner som inneholder kryptografiske komponenter, inkludert passordhashingalgoritmer som bcrypt og scrypt.
Hvilken type kryptering bør jeg bruke?
Hvilken type krypteringsprotokoll du velger for å beskytte dataene og informasjonen din, avhenger av flere faktorer. Hvis hastighet er et viktig krav, kan for eksempel en symmetrisk nøkkelalgoritme være mer egnet, ettersom den gir tilgang og dekryptering med høy ytelse for applikasjoner der dekoding i sanntid er nødvendig, for eksempel strømming av media eller VoIP. Asymmetriske nøkkelalgoritmer som RSA (Rivest-Shamir-Adleman) er imidlertid bedre egnet for oppgaver som krever høyere sikkerhetsstandarder. Selv om denne teknologien har lavere ytelse, gir den mye bedre beskyttelse på grunn av to forskjellige nøkler for kryptering og dekryptering av meldinger, noe som hindrer andre i å snappe dem opp før de når frem til bestemmelsesstedet. I tillegg kan hashing-algoritmen brukes når hovedformålet er å verifisere integriteten til data i stedet for å skjule innholdet. Denne metoden er spesielt godt egnet i situasjoner der krypterte data raskt må sjekkes mot versjoner som er lagret et annet sted.
Hva er forskjellen mellom kryptering og hashing?
Hovedforskjellen mellom kryptering og hashing ligger i formålet med bruken av dem; mens kryptering brukes til å gjøre data uleselige for uautoriserte brukere, samtidig som autoriserte parter kan avkode dem, brukes hashing hovedsakelig til å verifisere integriteten. Ved kryptering må en nøkkel holdes privat og sikker, slik at sensitiv informasjon kan beskyttes under den; ved hashing derimot er resultatet som produseres, kun knyttet til dataene det ble laget av, noe som betyr at det ikke er nødvendig med noen hemmelig nøkkel. Kryptering gir med andre ord konfidensialitet, mens hashing gir sikkerhet for at en fil ikke har blitt endret eller tuklet med siden den ble opprettet. Fordi hash-basert teknologi baserer seg på irreversible algoritmer som krypterer data på en uforutsigbar måte, brukes hash også som en måte å "maskere" legitimasjon på når den lagres i en database (f.eks. salted-hashing).
Hvorfor bør jeg bruke kryptering?
Det er viktig å holde dataene dine trygge og sikre, så hvis du sender sensitiv informasjon som kredittkortnumre, bankkontodetaljer, passord eller konfidensielle opplysninger over Internett, bør du bruke kryptering. Dette sørger for at ondsinnede tredjeparter ikke kan snappe opp denne private informasjonen og bruke den til egen vinning. Det forhindrer også at noen som leser e-postene eller direktemeldingene dine, kan se innholdet i klartekst - alt de ser, er en uforståelig kryptert kodestreng i stedet.
Hva bør jeg gjøre for å sikre at dataene mine er fullstendig kryptert?
Når du skal beskytte konfidensielle data med kryptering, er det viktig å ta visse skritt for å sikre dem. For det første bør du velge en pålitelig krypteringsalgoritme som AES, RSA eller ElGamal - alle disse gir sterke sikkerhetstiltak og er akseptert av myndigheter og standardiseringsmyndigheter over hele verden. For det andre bør du bruke lange passord når du velger krypteringsnøkler, og sørge for at de inneholder tilfeldige tegn, da dette gjør dem vanskeligere å gjette. Til slutt bør du ta sikkerhetskopi av alle filer som er kryptert, i tilfelle noe skulle gå galt med originalfilen eller hvis du mister tilgangen til dekrypteringsnøklene.
