Hva er en diskett?
En diskett, også kjent som "floppy" eller "diskette", er en type flyttbart lagringsmedium som brukes til å lagre data på datamaskiner. Diskettene er vanligvis laget av plast og metall og kan inneholde alt fra 100 KB til 1,44 MB data. Den ble først utviklet i 1971 og ble mye brukt fra slutten av 1970-tallet. Etter hvert ble den erstattet av andre former for lagringsmedier, som CD-ROM, DVD og USB-stasjoner.
Hvordan fungerer en diskett?
En diskett fungerer ved at data lagres magnetisk på overflaten av den sirkulære platen. Inne i stasjonen beveger et lese-/skrivehode seg over platen og leser ut informasjonsbiter som er kodet inn på den. Diskettstasjonen tolker deretter disse bitene til ord, bilder eller lyd som kan leses av datamaskinens prosessor.
Hvilke typer disketter finnes det?
Standardstørrelsen for disketter er 3,5 tommer, og de finnes vanligvis i tre ulike tettheter: dobbel tetthet (DD), høy tetthet (HD) og ekstra høy tetthet (ED). Disketter med dobbel tetthet inneholder ca. 800 KB lagringsplass, mens HD-disketter har en lagringskapasitet på 1 MB og ED-disketter opptil 2 MB når de er riktig formatert. Det finnes også 5¼ tommers disketter, som var populære på 1980-tallet, men som siden har gått ut av bruk på grunn av begrenset lagringskapasitet sammenlignet med nyere teknologier som Compact Discs (CD-er) og Digital Video Discs (DVD-er).
Hvor mye data kan lagres på en diskett?
Hvor mye data som kan lagres på en diskett, avhenger i stor grad av diskettens størrelse og tetthet. Generelt har de fleste 3½ tommers disketter en kapasitet på mellom 800 KB og 2 MB, mens større 5¼ tommers disketter kan ha en kapasitet på opptil 360 KB, avhengig av formateringsmetoden. I tillegg bruker noen spesialiserte programmer proprietære formater som gjør at de kan lagre opptil 8 MB per diskett hvis de er formatert riktig.
Hvilke fordeler har disketter i forhold til andre typer medier?
Disketter har flere fordeler i forhold til andre typer medier som CD-er, DVD-er eller USB-stasjoner, blant annet at de er rimelige i forhold til andre lagringsenheter, at de er bærbare, at de ikke er ustabile - noe som betyr at lagrede data ikke går tapt når strømmen kobles fra systemet - at de er kompatible med de fleste datamaskiner, og at de er robuste mot magnetiske felt eller fysiske støt på grunn av materialet de er laget av. Dette gjør dem ideelle i situasjoner der det er viktig å kunne ta med seg sensitive filer, for eksempel når man skal transportere dem mellom kontorer eller ta sikkerhetskopier utenfor kontoret i tilfelle teknisk svikt på ett sted.
Hvilke ulemper har disketter?
Den største ulempen med disketter er den begrensede datalagringskapasiteten sammenlignet med nyere teknologier som CD-er, som vanligvis har en kapasitet på 650-700 MB per diskett, selv om dette kan variere i henhold til produsentens spesifikasjoner. I tillegg kan noen brukere oppleve diskettene som trege sammenlignet med USB-minnepinner eller minnekort, som overfører data raskere enn de tradisjonelle diskettene. Moderne systemer bruker ofte mer avanserte maskinvarekomponenter enn de som finnes på eldre maskiner, der diskettstasjoner var vanlige da de fortsatt var populære. I tillegg har mange moderne datasystemer ikke lenger kompatible porter for lesing av disse foreldede enhetene. Det er svært få eldre datamaskiner som fortsatt har fungerende diskettstasjoner installert - noe som gjør det nødvendig for brukere som ønsker å få tilgang til denne typen filformater.
Hadde alle datamaskiner en diskettstasjon?
Nei, ikke alle datamaskiner hadde en innebygd diskettstasjon før senere teknologier som CD-ROM og USB-minnepinner ble tatt i bruk - særlig billigere PC-er rettet mot hjemmebrukere som ønsket en rimelig måte å få tilgang til multimedieinnhold på uten å trenge kostbart tilleggsutstyr som store CD-tårn eller eksterne harddisker koblet til via SCSI-kabler. Mange bedrifts-PC-er hadde imidlertid innebygde verktøyprogrammer som utelukkende var beregnet på å lese kopier som ble distribuert via magnetiske medier, slik at bedriftsbrukere kunne dra nytte av rabatterte priser som ble tilbudt ved bulkkjøp av programmer som var lastet på disketter i stedet for å kjøpe dem enkeltvis fra utsalgssteder.
Hvilke operativsystemer støttet bruk av diskettstasjon?
De fleste versjoner av Windows-operativsystemet som ble utgitt mellom 1995 og 2000, hadde full støtte for eksterne lagringskontroller, inkludert de som var spesielt utviklet for å fungere med visse modeller av "disketter", til tross for at de gradvis ble faset ut til fordel for alternative metoder for overføring av filer, som CD-ROM-nettverk osv, mens tidligere DOS-versjoner utelukkende var avhengige av magnetiske medier for å forbli kompatible med eldre programmer produsert før århundreskiftet.
Hvilken innvirkning har Internett hatt på måten disketter brukes på?
Fremveksten av internett førte til en revolusjon i måten folk både delte og samarbeidet om digitale varer på, og eliminerte behovet for å stole på fysiske medier for å holde oversikt over viktige dokumenter, for eksempel.
Hva er noen andre bruksområder for disketter?
I tillegg til å brukes som lagringsmedium kan disketter brukes til å lage fysiske sikkerhetskopier av viktige dokumenter og data, samt til å overføre filer mellom datamaskiner. Diskettene ble også brukt i programutviklingens barndom, før CD-ROM ble populært, og brukes fortsatt av og til i dag til å tilpasse programvareinstallasjoner eller teste nye programvareversjoner. Noen digitale musikksynthesizere bruker dessuten spesielle disketter til å laste inn samplinger i maskinen, slik at komponister enkelt kan eksperimentere med ulike lyder uten å måtte legge inn hver enkelt lyd manuelt. Mange sikkerhetssystemer, for eksempel i biler og industrielt utstyr, krever oppdateringer av den innebygde programvaren, som kanskje bare er tilgjengelig på magnetiske medier som disketter på grunn av deres pålitelighet mot utilsiktet sletting eller ødeleggelse på grunn av strømstøt.
